Den første CNN-målingen etter debatten viste da også at 54 prosent av de spurte kåret Obama som debattvinner, mens 30 prosent mente John McCain gjorde den beste jobben. Slike meningsmålinger er nokså upålitelige, men gir likevel en brukbar indikasjon på hvordan over 50 millioner seere fordelte sine inntrykk av debatten.

Sikkert er det at ingen av de to rivalene brukte den andre av tre presidentdebatter til å komme med nye viktige utspill, eller løsninger på en økonomisk krise som nå dominerer valgkampen fullstendig. USA opplever sin verste krise siden det store børskrakket i 1929, og det er nok av dem som etterlyser et tydeligere lederskap fra de utvalgte som nå kjemper intenst om å bli USAs neste president.

Medfølelse og forståelse var det nok av under nattens debatt. Løsningene satt lengre inne. Barack Obama kan virke mer belærende enn empatisk overfor de mange amerikanere som nå sliter, mens John McCain har problemer med at han representerer et parti som i hele åtte år nå har hatt regjeringsansvar.

Obama-kampanjens hovedstrategi er da også fortsatt å klistre John McCain til en meget upopulær president i Det hvite hus. Det virker som om den lykkes med det - også i nattens debatt.

I alle fall viser praktisk talt samtlige meningsmålinger at det er Barack Obama som skårer høyest når det spørres om hvem velgerne har tiltro til kan håndtere den økonomiske krisen best. I CNN-målingen etter nattens debatt mente da også hele 59 prosent at Obama var den som virket best i stand til å håndtere økonomien. 37 prosent sa det samme om McCain.

Dette er en meget foruroligende trend for republikanerne. For vel er sikkerhet, terror, våpenlovgivning og abort fortsatt meget viktige spørsmål for mange amerikanske velgere - den økonomiske krisen oppgis likevel å overskygge dem alle. Da er det illevarslende for John McCain at Obama har så stort tillitsforsprang på dette politikkområdet.

Også fordi McCain-kampanjen har stolt på at erfaring og lederegenskaper vil føre velgerne i deres retning. Etter to presidentdebatter er det lite som tyder på at dette gir store utslag i John McCains favør. Det hjelper tydeligvis ikke om han gang på gang insisterer på at velgerne må se på rullebladet fremfor å høre på løfter. Slikt går ikke tilstrekkelig hjem hos 2008-utgaven av amerikanske velgere. Velgere som den økonomiske krisen har gjort sinte, frustrerte og redde.

I natt så vi to kandidater med en vidt forskjellig stil. Det har både med alder, bakgrunn og personlighet å gjøre. Samtidig behersker begge møtet med velgerne i direktesendte, men strengt regisserte tv-møter. Begge fremstår personer mange amerikanere ikke har problemer med å se for seg i Det hvite hus.

Fire uker før valget er John McCain den av de to som er på defensiven. Nattens møte med Obama var en mulighet til å forandre dette bildet. Det maktet ikke McCain. Vel forsøker republikanernes kandidat å plassere sin konkurrent til venstre for de amerikanske hovedstrømningene. Han forsøker også å fremstille Obama som en ukvalifisert søker som trenger jobbtrening før han er i stand tilå aksle presidentrollen. Lite av dette ser imidlertid ut til å gi John McCain den økende opplutning han så esårt trenger.

De siste dagene har det vært en økende tendens til skittkasting mellom de to kampanjene. Det så vi ingenting til under selve debatten i Nashville. Det er ikke så overraskende. Harde perosnlige anklager slår ofte tilbake på den som bringer slikt på banen, og virker ikke spesielt presidentaktig ansikt til ansikt med det amerikanske folk. Slikt overlates derfor til mer perifere kampanjemedarbeidere - og Sarah Palin.

Sett med republikanske øyne endte nattens oppgjør i beste fall uavgjort. Det er ikke godt nok for John McCain nå. Likevel betyr ikke dette at presidentvalget allerede er avgjort. Mye kan skje før amerikanske velgere går til stemmeurnene 4. november. Det er slett ikke sikkert at det vil gå i Barack Obamas favør. Kanskje er det derfor fornuftig å minne om at for fire år siden ledet John Kerry klart på George W.Bush etter den andre presidentdebatten.

Valget vant Kerry imilertid ikke. Men så var da heller ikke USA den gang inne i en så dyp økonomisk krise at den er i ferd med å snu opp-ned på mye i verdens viktigste nasjon.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten